Kristoffer Sagmo Aalberg måler høyden på sin egen mor og far. Han vil undersøke om høydekalkulatoren stemmer. (Foto: NRK)

Har du lurt på hvor høy du blir når du er vokst ferdig? Blir du like høy som far eller mor?

Høyden din er allerede dels bestemt  gjennom arv. Genene dine bestemmer noe, men andre ting har også betydning. Far og mors høyde og høyden til slekta di bakover i tid kan si litt om hvordan din kropp er og blir.

Høydekalkulatoren

Du trenger ikke vente på at naturen går sin gang. Kalkulatoren nedenfor kan gi deg et inntrykk av hvor høy du kan bli. Du trenger bare å skrive inn noen få opplysninger og du får  straks et svar som viser minimum- og maksimumhøyde.

Ikke nødvendigvis fasit for alle

Kalkulatoren tar bare hensyn til arv. Men det er også andre ting som er viktige. For eksempel kan det ha skjedd små endringer i arvematerialet slik at du utvikler deg annerledes enn man kunne forutse. Men kan altså ikke bare regne seg fram til alt mulig. Heldigvis!

Kilde: Lege Morten Munkvik / Høydekalkulator: NRK

Se innslaget i Nett-TV  der Kristoffer  sjekker sin egen høyde.

Hvor høy kan du bli? Ta testen, og legg gjerne igjen et innlegg i kommentarfeltet under.

Vet du hvordan en kalv blir til? Kristoffer forteller om dette i bloggen sin under.

I Newton på søndag lager jeg min egen kalv sammen med dyrlege Harald. For kua og oksen lager ikke kalver på naturlig vis, nei, her må det insemineres. Det betyr at man henter sædceller fra en okse og befrukter kua med en sprøyte som dyrlegen stikker inn i livmoren på kua. Etter ni måneder blir kalven født. Inseminering brukes på de fleste husdyr og gir bøndene en god kontroll på hvilke gener som blir ført videre til neste generasjon.

Oksene er nøye utvalgt

Det høres kanskje ut som en enkel jobb, men det kan jeg love deg at det ikke er! Oksene veier 1 tonn (1000 kg) og er råsterke. Eliteoksene er nøye utvalgt, og er de beste og flotteste i Norge. Dette vet de kanskje godt selv, for de er ikke alltid like enkel å ha med å gjøre. Jeg fikk lære hvordan oksen skal håndteres og la seg lokke mot juksekua for å få den til å avgi en dose sæd med milliarder av celler i.

Lang holdbarhet

Så blir sædprøven analysert og fryst ned i flytende nitrogen. Dermed får de en nesten uendelig holdbarhet. Det vil si at sædcellene vi fikk fra oksen i programmet, er garantert fullt brukbare i 50-60 år, minst!

Copyright video oksesperm: Geno.

Dyrlegen tar jobben

Senere tar dyrlegene sæden med seg, oppbevart i tynne strå, rundt i fjøsene for å gjøre kyrne gravide. Strået blir oppvarmet i en termos med kroppstemperert vann før det puttes i en sprøyte som føres inn i kua. Dette er ikke ubehagelig for kua, sannsynligvis mye bedre enn om oksen skulle ha gjort det selv. Så er det bare å smøre seg med ni måneders tålmodighet. 

Klart for inseminering. I denne sprøyta som Kristoffer holder er det masse sædceller fra oksen. Dyrlegens jobb er å sprøyte de inn i livmora på kua.

Newtine

Jeg fikk min egen kalv da jeg var på fjøsbesøk. Det er en hunnkalv, og dyrlegen Harald døpte den straks for Newtine.  Se kalven min på Newton kl. 18.30 på søndag 6. mars i NRK Super.

Hilsen Kristoffer

Newtine og Kristoffer ble kompiser med det samme. (Foto: NRK)

 Her kan du se hele innslaget om Newtine og meg.

Selda har fått en del av arvestoffet sitt fra mormor, og her sjekker de hvor mye de ligner hverandre. (Foto: NRK)

Søndag 9. desember sendte vi et annerledes Newton: Vi skal følge Selda når hun jakter på arvestoffet sitt. Hvor stammer Selda fra, Afrika, Tyrkia eller Norge?

DNA fra foreldrene våre

DNA-et ligger som en lang tråd inni cellekjernen i alle cellene våre, og inneholder den nøyaktige oppskriften på deg og meg. Vi har fått halvparten fra hver av foreldrene våre, så da vet vi allerede en del om hvor oppskriftene kommer fra. Men hvis vi leter langt bakover i generasjonene er det vanskeligere å vite sikkert hvilke personer vi stammer fra, og hvor de bodde. Det hadde vært gøy å finne ut mer, og derfor startet vi jakten på Seldas DNA.

Det spesielle DNA-et fra mor

Alle har vi en spesiell DNA-kode i oss som er helt lik mor, mormors og tippoldemødrene mange generasjoner tilbake. Det er bare jenter som kan arve denne koden. Derfor kan vi følge morslinjen tusenvis av år tilbake, og det er dette DNA-sporet Selda følger i programmet.

Og tenk - vi fant ut at Selda og  halvparten av alle nordmenn tilhører samme DNA-gruppe! Det betyr kanskje at du og Selda er i slekt?

Kokeboken DNA

Kroppen vår er altså full av celler som inneholder arvestoffet DNA.  Det gir den unike oppskriften på deg og meg. DNA kan du sammenligne med en kokebok.  Her fins det mange oppskrifter, -  en oppskrift for nesen, en for øyet, en for tær, osv.

Gener er en del av DNA

I tillegg fins det enda flere oppskrifter der som du har arvet fra foreldrene dine, og som de igjen har arvet fra sine. Noen av de bestemmer om du for eksempel har blå eller brune øyne, krøllet eller glatt hår. Disse oppskriftene kaller vi gener, og de er en del av DNA-et ditt.

Mer om dette i Newton Spesial søndag 9. desember.

Dette blir forøvrig siste program før jul. Vi er tilbake på TV søndag 13. januar.

DNA-koden består av bare 4 bokstaver, men stokkingen på bokstavene er forskjellig fra menneske til menneske. Derfor er hvert menneske unikt. (Foto: NRK)

SLEKTSFORSKNING: Det er gøy å forske på sin egen slekt, og gå tilbake i tid. Kanskje er du i slekt med Selda langt langt langt langt der ute? (Foto: NRK)

 

Denne tiuren er død, men likevel består den til evig tid, takket være at han er blitt utstoppet, og  fordi DNA fra kjøttet og fjærene hans er lagt i en bank.
 

Selda har besøkt Vitenskapsmuseet i Trondheim for å finne ut hvorfor man driver med utstopping av dyr.

Monica Stokke (på bildet i videoen øverst) er spesialist på å stoppe ut både pattedyr og fugler. Hun gir denne flotte tiuren et slags evig liv.

Vitenskap for framtida

Utstopping av dyr er en bra sak for generasjonene som kommer etter oss. På den måten får våre barn som ennå ikke er født et bevis på hvordan tiur så ut i 2013. Ja, for det er ikke sikkert at tiur i dag ser likedan ut om 50 eller 100 år. Kanskje har de forandret seg noe på fargene på fjærene? Slikt vet vi ingenting om i dag. Men jobben som gjøres av forskerne, som her på Vitenskapsmuseet, gir viktig kunnskap for framtida.

GENFORANDRINGER: Over lang tid kan det komme forandringer i arvestoffet som gjør at utseendet endrer litt på seg. Da er det fint at Monica Stokke har stoppet ut dyret nå i 2013 slik at vi har noe å sammenligne det med i framtida. (Foto: NRK)

Prøver til DNA-banken

Det er enda en grunn til at utstopping av dyr er viktig, nemlig at det tas prøver av arvematerialet til dyret. Når Monica stopper ut tiuren, passer hun i tillegg på å ta DNA fra kjøttet og fjærene. Prøvene blir lagt i en såkalt DNA-bank til evig tid.  

Prøver fra muskler og lever brukes til å finne tungmetaller og andre miljøgifter i dyrene. Funn av slike gifter i dyrene kan forhåpentligvis få de som styrer landet til å passe bedre på miljøet.

De sjekker også om genene på tiur forandrer seg over tid.

Vitenskapsmuseet i Trondheim samler inn DNA-prøver fra alle slags dyr de får inn. Dette gjøres også av museer over hele verden slik at alle arter og planter får sitt DNA i denne gigantiske banken.

DNA og gener

Tiurkroppen vår er altså full av celler som inneholder arvestoffet DNA. Det gir den unike oppskriften på fuglen. DNA kan du sammenligne med en kokebok. Her fins det mange oppskrifter, en oppskrift for nebbet, en for øynene, en for klørne osv. 

Genene er andre oppskrifter, og alle er de en del av DNA'et til tiuren.

En slik kokebok, som vi kan kalle det, gjelder også for andre dyr, og den gjelder på samme måte for oss menneskene.

UTSTOPPING PÅ GANG: Den gule innmaten er ferdigstøpt av noe som ligner isopor. Her er Monica Stokke i gang med å sy sammen fjærene og huden på brystkassa. (Foto: NRK)